MELLOM OSS – Poesi 1970-1979 – Kp.8 * Sigve Lauvaas

R.Larssen-ill.

Kp.8

DØD

Jeg er ingen død mann.

Jeg leker, gjenkjenner,

Minnes gamle dager,

Brenner bål

Og ser utover landskapet

Til byen som vokser

Og lyser.

Jeg er ikke død,

Jeg vokser

Og holder meg i tømmer,

Rir på den store hesten

Med ord og bilder

Som taler sitt språk

Til jeg våkner.

Jeg er en vei, leser,

Dyrker mine egne lyster

Og navigerer båten

For å unngå skipbrudd.

Jeg seiler for mitt hjerte,

Jeg lengter en blå himmel

Uten skyer.

SYNG

Syng meg en sang,

Syng morgenlyset frem,

Og blomster og lauv.

La kronen lyse i gull

Så jeg kan se langt

Som en seer i ørkenen.

Syng meg glad,

Og la min lengsel lyse

Som tråder i veven,

Som et språk for hele verden,

Så jeg kan finne meg selv

Blant venner.

HENDER

Jeg favner deg,

Holder dine hender i mine,

Løfter dine hender,

Maler hendene med sirlig hånd.

Jeg rekker deg mine hender,

Og gjenkjenner din varme,

Favner deg,

Holder deg som et barn.

Jeg flyr til deg,

Vender mine øyne imot deg,

Og ser at du er som et lys,

En vennlig hånd

Som åpner seg som en blomst

Og favner tilbake.

Mitt hjerte ser dine hender

Og smelter i tårer.

Du er kjærlighet.

Mine ord strekker ikke til.

Dine hender er myke som fløyel.

Jeg kysser din panne.

Du er min.

ORD

Jeg ser et ord,

Holder det i mine hender,

Løfter ordet frem

Til den store dagen.

Ifører meg krage og slips

Og leser ordet som beveger,

Som setter hjerter i brann

Og smelter is.

DISTANSE

Der er distanse mellom oss.

En annen type liv

Glir inn i mine årer.

Før snakket vi samme språk,

Nå lever vi i hver vår verden.

Menneskene glemmer

Og skaper distanse og høye murer.

Det er ikke greit å trenge inn

Med nye ord blant fremmede.

Ansiktene blir skjeve tårn,

Og lyset daler.

Det er en tilfeldighet at vi treffer hverandre.

Noen går i småbiter og dør tidlig,

Andre kan leve i velmakt,

Helt ubrukbare på markedet

Med slips og kjole.

De elsker livet.

MELLOM OSS

Mellom oss kan jeg fortelle

Om et nytt liv.

Når en får vite at sykdommen er borte,

Kan en gå videre.

Vi har ingenting å miste,

Og medmennesker er den beste medisin.

Våre ansikter lyser av glede.

Sammentreffet skal bære frukt.

Om noen glemmer oss,

Må vi aldri glemme hverandre.

Blant fremmede kan vi høre stemmen,

Og vi vet at vi lever.

  

Negev-ill.