 |
| Havet-ill. |
Kp.3
JORDEN
ROPER
Jorden
roper til vår sjel,
Jorden
roper fra fjellet
Til
sin hop av mennesker,
At
krigen må opphøre,
At
timen er nær.
Porten
blir stengt.
Jorden
tar ikke imot mer vanære.
Den
skal renses til en ny vår.
Jorden
roper til hjertene:
Hold
hytten varm
Så
vi kan møtes snart
Ved
brønnen.
MUSIKK
Alle
dager er levende
Fra begynnelsen.
All
naturen spiller fiolin.
Det
er strenger i luften
Som
får meg til å fryse.
Mitt
innerste rom
Blir
fylt av fred.
Musikken
beveger hele jorden.
Jeg
er målløs
I
kraften av naturens mektige spill.
Det
er som en ånd
Farer
inn i min sjel,
Det
er som forvandlingens time er kommet,
Og
jeg skal få fred.
KJÆRLIGHETEN
SKAPER
Kjærligheten
henger sammen
Med
ordet om korset,
Og
vokser i styrke fra dag til dag.
Kjærligheten
søker et rom
I
ditt og mitt hjerte,
Så
vi kan bli fylt av lys,
Så
alle kan se.
Kjærligheten
er fjellet
Vi
bygger våre liv på,
Kjærligheten
er kornet
Som
modnes
Og
gir hundre foll.
Hvert
menneske er et bilde
Av
Guds ansikt.
I
Betlehem ble kongen født
Til
vår jord
For
å forkynne fred.
NÆRHET
De
kommer nær meg.
Skogen
er nær mitt hjerte.
Bygden
er en del av meg.
Menneskene
kommer imot meg
Som
fuglevinger, som lauv og gras.
Nærheten
utvikles over tid,
Og
blir borte over tid.
Jeg
trasker alene hjem for å hvile.
Snart
er jeg en vissen grein i hagen.
Skogen
vokser. Men alt taper seg
Når
høsten banker på.
Barnet
er en del av oss, fremtiden.
Det
er alt vi kan gi av vårt blod.
Våre
hender er myke.
Ømt
tar vi barnet i favn,
Og
takker for livet.
BÅTEN
Jeg
ror min sjø.
Min
båt er fast og god.
Jeg
ror hele livet, i all slags vær.
Båten
bryter bølger,
Skraper
is
Og
lener seg mot solen.
Tiden
ror i båten,
Og
jeg ror min sjø til jeg sovner
Og
alle lys er slokket.
Når
sjøen tier, er det forbi
Med
flere utflukter.
Da
må jeg dra båten i land
Og
vente
Til
himmelen skriver
Navnet
mitt.
JEG
TROR
Jeg
tror jeg skal overleve.
Sykdommen
skal ikke binde meg,
Døden
skal ikke skille meg
Fra
alle mine.
Jeg
tror jeg skal se en ny dag,
Kjenne
sol og varme,
Nærhet
og erobring.
Jeg
tror på et nytt liv.
Jeg
tror min høyre arm skal løfte seg,
At
mine bein skal bli lette,
At
jeg skal kunne gå på fjellet,
Der
jeg gikk som barn.
Jeg
tror på en fornyelse i kropp og sjel,
At
jeg holder meg ung og frisk
Til
alle dagene er talte,
Og
frukten er moden for høst.
ELSKER
Jeg
elsker den som elsker meg,
Som
kommer med et smil,
En
hånd til møte.
Jeg
elsker kroppen,
Elsker
å kunne vandre fritt
Og
kjenne sol og vind.
Jeg
elsker å skrive dikt
Om
livet mellom høye fjell.
Jeg
elsker lyset.
Jeg
elsker engler, blide fjes
Og
ord fra dype brønner.
Å
elske er en stil, en smak,
Et
levesett som gjør meg glad.
Det
sprenger alle grenser.
Jeg
elsker livet.
JORD
Det
roper fra jorden.
Høsten
legger seg over alle fjell.
Lauvet
blir farget i været.
Gule
og røde blader flyr
Som
en karusell
Og
vifter nakne i vinden.
Det
gråter fra skyene,
Og
jorden pakker seg inn
Med
høstens regn i åkeren.
Varmen
lekker ut,
Og
jorden blir brun og trist.
Fjellene
blekner mot natten.
Jorden
maler med gyllen pensel,
Og
gir seg til alle mennesker.
Fargerike
bilder åpner våre øyner,
Så
vi kan se hvor rike vi er.
Til
sist åpner jorden seg,
Så
vi kan komme inn
Med
all vår smerte og lengsel
Til
evig liv.
 |
| M.Skjelbred-ill. |
No comments:
Post a Comment