KREFTER OG NÆRHET - Poesi 1970-1979 – 9 *Sigve Lauvaas

Jan Helge Birkelund Ill.

9.

VINTER

Jeg er en vinterfugl.

Jeg fløy gjennom isen,

Gjennom frost og snø

Til en bar slette.

Jeg fløy i skyggenes dal

Til solen, til et hjerte av liv.

Jeg fløy til mine egne

I undring over alt.

Jeg fløy vinteren på kryss og tvers,

Og kom til en vår

Med grønne greiner.

Jeg fløy til sommeren,

Og la vinteren bak meg.

Men hver morgen

Kretser vinteren i min hjerne.

Jeg er født i januar,

Og rovfuglene kretset over meg

I flere netter,

Men engelen reddet mitt liv,

Så jeg kan synge i dag

Så ordene blir et orkester

Av hellige toner.

  

SAMMEN

Vi er sammen i solvarmen,

Sammen om livet,

Og plukker jordbær og blåbær

Og alt som er godt.

Vi er sammen om kornet

Og alt.

Om det ulmer i verden, er vi sammen

For å trøste.

I glede og sorg er vi sammen,

Og bygger så lenge det heter dag.

Vi bygger vår egen fremtid

I ordet.

FJELL OG TRÆR

Fjellet drar meg,

Trærne lokker og vinker.

All naturen tiltrekker seg

Min oppmerksomhet.

Jeg går med nåløyner og ser

Alt det vakre som er skapt.

Og jeg blir ikke mett.

Skogen hilser med smil og latter,

Fjellet lyser som en konge

I tidens umettelige rom.

Her er jeg nå,

Og fuglene flyr over meg

Og synger om livet.

Det drypper lys fra sol og stjerner,

Og naturen blir gyllen og ren.

Den viser seg i speilet

Som en yndig brud.
Men jeg har ikke tenkt å gifte meg.

Jeg tenker på veien.

Og fjellet og skogen taler

Med lys og mørk stemme i tiden

Som kverner som en evig bølge

På det endeløse havet. 

RonnyTime-Jæren-ill