 |
| En øy i havet-ill. |
12.
JEG
KLARER
Jeg
klarer ikke helt
Å
holde meg fast.
Jeg
klarer å bevege meg.
Jeg
kommer nærmere
Meg
selv.
Jeg
klarer å klatre
Under
solen.
Jeg
klatrer i grader og år.
Snart
er jeg klar
For
en høyere utdannelse.
Jeg
klarer å se
Klippen
i det blå.
Jeg
klarer ufattelig mye,
Selv
om jeg har mye å lære.
Jeg
klarer å lese navnet
Og
lytte til musikk
Fra
Jerusalem.
Jeg
ser ordene som venner
Som
trenger beskyttelse
Og
et sted å bo.
Jeg
klarer å samle inn ord
Nok
til en hel aften,
Til
en bok om livet.
NATT
Dette
er et dikt om natten
Som
kom så altfor fort.
Denne
natten gav meg næring
Til
flere timers jobb
Og
en god søvn.
Natten
byr meg hånden sin,
Og
jeg kan skrive fritt,
Mens
snøfnuggene daler ned
På
veien og i fjellet.
Jeg
elsker å være våken
Når
ordene kommer, veid og målt.
Ordene
er som pust og ånd
Inn
i vår tid.
Ordene
er som bål i mitt indre,
Og
vekker min sjel
Til
nye dikt i landskapet.
VISDOM
Lær
meg visdom.
La
meg bli en klok mann.
Gi
meg en flik av din kappe.
Løft
meg fram.
Bær
meg på vinger
Over
havet.
Gi
meg ord jeg kan pusse
Og
forme til skip.
Gi
meg et hav for livet,
Så
jeg kan ro.
Gi
meg et lys jeg skue
Som
mitt evige kapell.
Gi
meg din visdom, Herre.
Gi
meg en ny ånd - i kveld.
SKRIFT
Skriften
på veggen er tydelig.
Navnet
lyser i muren.
Jeg stryker mine hender på veggen
Og kjenner konturer av ordene.
De hilser, og ønsker velkommen hjem.
I bøkene er skriften samlet.
Den lever mot alle odds.
Ordene lever som trær og gras,
Og vokser i vårt indre
Til en tekst om historien fra a til å.
Skriften forteller mitt liv
Og gir meg tyngdekraft og mot.
Den gir meg nærhet og omsorg
Og pleier min kropp.
Skriften er lys for min sti,
En bolig for sjelen.
Den tidløse vinden haster,
Og fjellet er bratt.
Skriften på veggen lyser
I mørke natt.
 |
| O.Garborg-ill. |
No comments:
Post a Comment