Powered By Blogger

Sunday, 7 June 2015

KREFTER OG NÆRHET - Poesi 1970-1979 – 5 *Sigve Lauvaas


Landskap-ill.


5.
HENDER

Tomme hender, tomme ord.
Profetisk tale her på jord.

Kilden klar, det rene vann.
Lyset vekker hav og land.

Hender synger, jubler med.
Hjertet taler liv og fred.


BORTENFOR

Bortenfor alle rom
Er en morgenstjerne.
Bortenfor dag og natt
Seiler en skute
Med engler om bord.

Bortenfor havet
Er himmelen blå.
Bortenfor alle fjell
Lyser en morgenstjerne,
Og øynene våre kan se.

Et teppe av ansikter rulles ut.
Her er veven
Med alle familiebånd.
Nå er alt blitt et bilde
Av søsken på jord.

Bortenfor alt er skrevet
Et navn som lyser,
Et bilde av meg og deg.
Bortenfor alt er paradis,
Der alle kan være seg selv.
  

NATURKATEDRAL

Vi lever i en naturkatedral,
Og våker over hverandre.
Ingen må gå seg bort.
Alle skal hjem en dag.

Vi lever med ryggsekk, og speider
I nord og sør.
Vi hviler med under høye trær
Og kjenner vind fra vest.

Amerika kaller. Amerika
Har vi i blodet,
Og litt fra Israel.
Kanskje en dråpe av Jæren er nok
Til å slukke min tørst.

Jeg elsker å sove
Under åpen himmel.
Jeg elsker å klatre i fjell.
En gang vil jeg høre min egen stemme
På innsiden av alt,
Der ordene lever
Og menneskene har sitt hjem.


ENNÅ

Ennå er jeg her.
Jeg prøver å venne meg til livet.
Jeg går turer, og treffer folk.
Jeg peiler meg inn,
Og finner min egen gate.

Jeg har egne interesser,
Og et krater av uferdige dikt.
Jeg skal skrive livet,
Og venne meg til å se mennesker
Fra innsiden.

Der finnes noe godt i alle
Som har ordet i sitt hjerte.
Jeg tror på et langt liv
Med farger, former, og nettverk
Av slekt og venner.
Jeg tror på Gud.


Lys i skogen-ill.

No comments:

Post a Comment