KREFTER OG NÆRHET - Poesi 1970-1979 – 6 *Sigve Lauvaas

Hamlagrø-ill.

6.

FANGET

Vi er fanget av vinden, av havet.

Vi er fanget av sol.

Hele livet er vi fanget av krefter

Som holder oss fast til jord.

Vi er fanget som barnet i magen,

Fanget til brød og vin.

Vi er fanget i det store garnet,

Og vet at vi hører til.

Vi er fanget i natt og tåke,

I under og daglig lys.

Vi er fanget av himmelske dråper

Som skaper, og skaper liv.

GREINER

Himmelens greiner

Er greiner i det blå,

Stjerner over stien jeg vandrer,

Hender av lys.

Jeg vandrer hele livet i en jungel

Av greiner og bær.

Jeg plukker min frukt, som en engel

Og går videre under stjernelys

Og kjenner at jeg lever.

Lysets greiner holder oss sammen

Og viser den hele jord.

Jeg vandrer i bredde og lengde,

Og strekker mine hender

Etter stjernene.

VÅREN

Våren kommer brått

Og tiner frost og is.

Og krokusøyet våkner

Og gir oss en vakker drøm.

Vi hører til om våren, mer og mer.

Livet taler inn i oss,

Og hvisker forglemmegei.

Syrintreet vinker til våren

Og viser sine knopper.

Og barnet kommer om våren

Med latter og røde roser.

Våren kommer inn i huset

Og dekker bord.

Vårens hender favner alle med liv

Og inderlig varme og lys

Som skaper alt nytt.

EVIGHET

Vi tenker evighet,

Vi tenker på en hvit strand

Med nærhet.

Krig og nød er veket bort,

Og fjellene lyser

Av kjærlighet.

Evigheten er en endeløs elv

Med levende vann,

Nok til alle.

Vi tenker på evighet,

Vi tenker på en tidløs jord

Med nærhet.

Og kreftene har vi i lyset

Som skinner i alt

Og speiler vårt liv.

VINDU

Øynene er vinduer,

Munnen er en dør,

Hodet er jorden, vår egen klode.

Armene er stråler av lys

Som strekker seg i det blå.

Hele kroppen er et fjell,

En pyramide

Som vekker oppsikt.

Øynene er speil fra jordens indre,

Og alle ordene skal frem

Før solen går ned.

Vi speiler oss i hverandre

Og skaper liv.

Og fuglene synger til oss

Fra sitt tårn,

Mens vannet flyter

Av kjærlighet.

Livet-ill.