KREFTER OG NÆRHET - Poesi 1970-1979 – 10 *Sigve Lauvaas

Hemsedal-ill.

10.

FJELL

I nærhet av livet,

Er fjellet.

Det store fjellet i livet

Har også en sang.

Sangen om fjellet er livet.

Jeg synger min sang.

Jeg vandrer i fjellet

Og hviler mitt hjerte der.

Under en foss kan jeg hvile

Mens det buldrer og suser

Av mektige krefter.

Jeg hører navnet.

ØVE

Vi må øve oss

For å se dagliglivet,

Kjenne pulsen i trafikken.

Vi må stadig øve oss

For å bli det vi er.

Fra begynnelsen

Er vi opptatt av å øve,

Bli til noe stort i tiden

Som regjerer

Og skaper i oss en drøm.

Vi øver oss på språket,

Øver oss å være en brikke

I maskineriet

Som holder ut år etter år.

Vi øver å være oppmerksomme

På naboen og de andre, -

Og glemmer å se oss i speilet.

Hvert øyeblikk øver vi å velge,

Ta parti, kjenne glede og sorg.

Vi øver på å ta ansvar

Og åpner oss for de nærmeste,

Så livet kan gå videre.

TIDEN

Tiden er så altfor kort.

Jeg holder det nesten ikke ut.

Tiden tar meg med over alt

I min lille verden,

Og taler til meg med ømhet,

Og løfter meg opp som en klode.

Tiden er treet som bretter seg ut,

Og fjellet som taler i gåter

Om veien til det uendelige rommet.

Alt som omgir oss, er tid

Fra urverket -

Med sol og stjerner, bølger og hav.

Tiden gir oss en vei å gå

Til de levendes land.

KLODE

Klor deg fast på berget.

Vær trofast mot kloden vår.

Kjenn at du hører til

I blåklokkelandet, i fjellet

Mellom krekling og lyng.

Klor deg fast på stien

Og gå de tusen mil mot tårnet,

Som lyser som et solur

Og vekker jorden -

Så våren kommer til sin tid

Og synger navnet.

Foto-ill.