MELLOM OSS – Poesi 1970-1979 – Kp.6 * Sigve Lauvaas

Norddal kyrkje-ill.

ORD

Tause ord forteller.

Jeg lytter i graset, i vinden.

Tause ord i landskapet.

De hvisker navnet, hvisker

Hemmelige ord.

Så kommer våren tilbake.

STJERNER

Stjerner er som blomster.

De synger over jord.

De lyser og gir oss kjærtegn

Fra verdens himmelrom.

Stjerner er som barn.

De vokser til et tre.

De stråler med sin krone

Og gir oss kjærlighet.

UT AV DANSEN

Jeg lener meg ut av vinduet,

Ut av dansen,

Og går lykkelig hjem.

Jeg gikk ikke hit for å danse,

Ville bare se på livet

Og være vitne til alt.

Jeg lengtet å se den ene

Med to myke hender.

Jeg så i vinduskarmen lyset

Fra en gammel stue.

LANDSKAP

Til sist møter vi et landskap

Med klokkelyng og bær,

Med stier i hei og utmark

Og en underlig måne.

Vi møter en grensepost

Der solen går ned om høsten.

Men livet skal seire til slutt.

I kveld er mørke skyer.

Det usynlige landskapet

Forteller fra tusen år.

Vi gir av vår rikdom til alle

Som elsker naturen vår.

Vi trenger et hjem i livet

Vi trenger en jordisk skatt

Gi oss en del av arven,

Så bygger vi huset nå.

Her maler solen himmel,

Og fjellene synger i kor.

Jeg klatrer i værbitt kulde

Til Lofoten langt i nord.

Landskapet preger ditt øye.

Her finner du sjelefred.

Med termos og niste på turen

Høster du kjærlighet.

DAGEN

Dagen kommer inn stuedøren

Og speiler seg i karmen,

Legger seg på gulvet

Og opplyser rommet

Så vi kan våkne til en ny morgen.

Dagen holder oss i hånden

Og varmer sjelen,

Den er som et trekkplaster,

Og suger vår arbeidskraft

Til vi legger oss ned om kvelden.

VI REISER

Alle våre reiser i livet

Skaper en evig vind.

Vi ønsker og lengter å reise

Over alle fjell.

Vi reiser over havet

Med evige bølgeslag.

Vi reiser bak alle horisonter

Til det mektige lyset.

Alle våre reisers mål

Ligger gjemt i ordet.

Vi reiser gjennom skogen

Til et mystisk fjell.

Vi reiser i eventyret,

Og krysser mange grenser.

Vi ønsker å møte den vise

Som skapte verden.

FORNEMMER

Jeg fornemmer fremtiden

I hvert steg jeg tar.

Jeg ser i det blå en lysning

Bak død og grav.

Jeg fornemmer en hellig atmosfære

Som drar meg med.

Ånden og kraften forenes

I kjærlighet.

Jeg fornemmer mesterens mester

På tøfler gjennom land og by.

Og alle som ser den vise

Blir skjult i en evig sky.

Jeg fornemmer at dagen vil komme

Når de rike hjerter blør.

De fattige vinner til seier

I lys av en åpen dør.

  

Foto-ill.