 |
| Høst-Ill. |
D4.
HER
Lyset
er her.
Det
lyser fra en full måne.
Verandaen
er ferdig.
Utsiktene
for en bra høst.
Jeg
har fått jobb som slåttekar
På
Undheim.
Her
var Arne Garborg.
Jeg
ser Knudaheiå der oppe
Som
et fyrtårn.
Der
ble Veslemøy til en legende.
Stjernene
gav henne rom
Over
hele landet.
Her
i lyngheimen dyrkes
For
neste generasjon.
Livet
går videre med ny kraft
Og
nye maskiner.
Hus
bygges,
Og
himmelsigden lyser
Mot
en ny vår på Jæren.
SKRIVER
Jeg
skriver ingenting.
Ordene
skriver meg.
Mitt
liv er skrevet opp og ned.
Skriften
på veggen er synlig,
Og
det står i bøker.
Mitt
liv lever som en skygge,
En
pust i korridoren,
På
veien til byen eller fjellet.
Jeg
er med på lasset
Som
ord som lyser
Ut
fra mørket.
Jeg
skriver ingenting,
Men
har en lyslengsel.
Jeg
søker kilden, ordene,
Som
tar meg med over alt.
Jeg
reiser som en hjemløs,
Speider
håpefullt en nedlagte gård
I
utmarken.
Her
levde en familie.
De
flyttet til Amerika,
Og
kom aldri igjen.
Jeg
skriver for døve.
Jeg
skriver med uttørket penn.
Ingenting
kommer for dagen.
Det
er ordene som seiler
Og
gir meg luft.
Jeg
flyr på sterke vinger
Gjennom
natt og dag
Til
en fredelig plett.
Her
vil jeg hvile ut.
Jeg
skriver ingenting,
Og
det er stjerneklart.
Jeg
har et ansikt som lyser i verden
Og
søker en plattform.
Jeg
vil høyere opp en dag
For
å komme tilbake med visdom
Til
å tale ordet
Som
lever og skaper liv.
Av
jord er jeg blitt til,
Av
jord skal jeg gjenoppstå.
Det
er inngangen og utgangen.
Og mellomspillet
ligger i våre hender.
SANG
Jeg
vil synge om en sanger,
Synge
om hestehov og løvetann.
De
kommer først om våren
Mellom
harde steiner
Og
snøklokker.
Og
hvitveisen kommer frem
Som
små lys i verden.
De
kjenner på temperaturen
Og
gir oss et tegn av vår.
Aldri
er himmelen så blå
Som
i de varme sommernetter.
Og
livet yrer på jorden,
Og
ekko av navnet roper i fjellet,
Så
vi kan se ditt ansikt.
BÅL
De
tenner et bål i natten.
Himmelens
bål skal lyse til evig tid.
De
hvisker om liv i det fjerne,
Men
ingen som har steget opp,
Har
steget ned.
Bålet
brenner for alle.
Det
lyder en stemme i natten.
Og
bålet brenner svakt,
Som
om den har mistet sin glød.
Snart
kommer regn og tåke,
Så
kommer is og snø.
Da
skjuler himmelens bål seg
Bak
tykke skyer -
Til
tidens kvern har malt,
Og
bildet er ferdig innrammet
Med
gull.
ORD
Tause
ord forteller.
Jeg
lytter i graset, i vinden.
Tause
ord i landskapet.
De
hvisker navnet, hvisker
Hemmelige
ord.
Så
kommer våren tilbake.
STJERNER
Stjerner
er som blomster.
De
synger over jord.
De
lyser og gir oss kjærtegn
Fra
verdens himmelrom.
Stjerner
er som barn.
De
vokser til et tre.
De
stråler med sin krone
Og
gir oss kjærlighet.
UT
AV DANSEN
Jeg
lener meg ut av vinduet,
Ut
av dansen,
Og
går lykkelig hjem.
Jeg
gikk ikke hit for å danse,
Ville
bare se på livet
Og
være vitne til alt.
Jeg
lengtet å se den ene
Med
to myke hender.
Jeg
så i vinduskarmen lyset
Fra
en gammel stue.
LANDSKAP
Til
sist møter vi et landskap
Med
klokkelyng og bær,
Med
stier i hei og utmark
Og
en underlig måne.
Vi
møter en grensepost
Der
solen går ned om høsten.
Men
livet skal seire til slutt.
I
kveld er mørke skyer.
Det
usynlige landskapet
Forteller
fra tusen år.
Vi
gir av vår rikdom til alle
Som
elsker naturen vår.
Vi
trenger et hjem i livet
Vi
trenger en jordisk skatt
Gi
oss en del av arven,
Så
bygger vi huset nå.
Her
maler solen himmel,
Og
fjellene synger i kor.
Jeg
klatrer i værbitt kulde
Til Lofoten
langt i nord.
Landskapet
preger ditt øye.
Her
finner du sjelefred.
Med
termos og niste på turen
Høster
du kjærlighet.
DAGEN
Dagen
kommer inn stuedøren
Og
speiler seg i karmen,
Legger
seg på gulvet
Og
opplyser rommet
Så
vi kan våkne til en ny morgen.
Dagen
holder oss i hånden
Og
varmer sjelen,
Den
er som et trekkplaster,
Og
suger vår arbeidskraft
Til
vi legger oss ned om kvelden.
VI
REISER
Alle
våre reiser i livet
Skaper
en evig vind.
Vi
ønsker og lengter å reise
Over
alle fjell.
Vi
reiser over havet
Med
evige bølgeslag.
Vi
reiser bak alle horisonter
Til
det mektige lyset.
Alle
våre reisers mål
Ligger
gjemt i ordet.
Vi
reiser gjennom skogen
Til
et mystisk fjell.
Vi
reiser i eventyret,
Og
krysser mange grenser.
Vi
ønsker å møte den vise
Som
skapte verden.
FORNEMMER
Jeg
fornemmer fremtiden
I
hvert steg jeg tar.
Jeg
ser i det blå en lysning
Bak
død og grav.
Jeg
fornemmer en hellig atmosfære
Som
drar meg med.
Ånden
og kraften forenes
I
kjærlighet.
Jeg
fornemmer mesterens mester
På
tøfler gjennom land og by.
Og
alle som ser den vise
Blir
skjult i en evig sky.
Jeg
fornemmer at dagen vil komme
Når
de rike hjerter blør.
De
fattige vinner til seier
I
lys av en åpen dør.
No comments:
Post a Comment