MITT LANDSKAP - Poesi 1970-79 - D5* Sigve Lauvaas

Hemsedal-Ill.

D5.

SMIL

Smil mitt liv.

Smil uten å smelte min sjel.

Smil mine dager,

Og la meg se.

La ordene smile mitt liv

Gjennom åpne dører.

Smil meg hjem.

Smil mine barn,

Smil verden rundt.

Se naturen smiler i dag

Som en sommerfugl.

Det er smil over fjell.

Horisonten smiler.

Lyngen er smil på store vidder.

Og solen smiler i tusen stjerner.

Det smiler i vest

Når solen glir ned i havet

Og svømmer sin vei.

Smil som en lilje,

Smil hele natten på himmeltaket,

Smil mine skatter

Og lys meg hjem.

UNG

Ung som en bølge,

Alltid ung og ulærd, søkende.

Speider en hel verden,

Noterer stjerner, måne.

Jeg er under alt

Og beveger meg fra starten

Til isen stuper i havet

Og vi kan gå tørrskodd hjem.

Ung som en knopp,

Innvier livet til verden,

Til sytti favner dyp.

Innvier ordene for publikum

Og går i fjellet

Som en ung løve.

Skal alltid søke lyset.

Er våken til det siste

Og snører min sekk.

FLYKTNING

Jeg er ingen flyktning.

Jeg lever her,

Er fra dalen,

Og stiger som sol og måne.

Reiser på havet

Og glir over gulvet,

Renner titusen meter

I en vill fart mot målet.

Jeg stuper i land

Og speider det ukjente,

Bygger erfaring, lenker ord

Til en høyere sang

Om pilegrimen.

Jeg er en flyktning,

Og kjenner ingen grenser.

Jeg bygger mitt liv

På et nedlagt småbruk,

Og finner veien,

Møter min neste

Og lærer språket.

Jeg er ikke innfødt,

Men seiler i medvind.

Jeg ror min sjø

Og får visdom av ordet

Til natten kommer

Og jeg er i skyen

Over Jerusalem.

VERDEN

Verden er over meg og under meg.

Jeg er akkurat på midten

Som en byggestein, et frø

Som har mange utsikter.

Jeg er et fyrlys i verden.

Jeg er en verden i mitt eget skall,

Og beveger meg.

Jeg lever i tiden som en fugl

Med nebbet i rute.

Jeg skal frem til paradis,

Til englesang i eplehagen

Og knytte skolissene

For en ny dag.

BESTEMME

Jeg bestemmer

Og tråkker skog og vidder.

Jeg går over gulvet,

Og kjenner stiene i fjellet.

Jeg kom hit

Og er blitt en av flokken.

Jeg bestemmer ruten,

Og velger farge.

Jeg går til de evige kornåkrer

Og snaker aks for tiden

Som ruller frem som bølger

Og beveger oss.

Jeg bygger huset,

Bestemmer meg for veien

Og pakker kofferten

Til en lang seilas

På de syv hav.

LESER

Jeg leser romaner,

Og betaler,

Favner livet

Og bølger videre i landskapet.

Feirer høytidene med ordet

Og leser bilder,

Kjenner himmelbuen

Og planter mitt lys

I åkeren,

Leser navnet

Jeg er.

DØD

Jeg er ingen død mann.

Jeg leker, gjenkjenner,

Minnes gamle dager,

Brenner bål

Og ser utover landskapet

Til byen som vokser

Og lyser.

Jeg er ikke død,

Jeg vokser

Og holder meg i tømmer,

Rir på den store hesten

Med ord og bilder

Som taler sitt språk

Til jeg våkner.

Jeg er en vei, leser,

Dyrker mine egne lyster

Og navigerer båten

For å unngå skipbrudd.

Jeg seiler for mitt hjerte,

Jeg lengter en blå himmel

Uten skyer.

SYNG

Syng meg en sang,

Syng morgenlyset frem,

Og blomster og lauv.

La kronen lyse i gull

Så jeg kan se langt

Som en seer i ørkenen.

Syng meg glad,

Og la min lengsel lyse

Som tråder i veven,

Som et språk for hele verden,

Så jeg kan finne meg selv

Blant venner.

HENDER

Jeg favner deg,

Holder dine hender i mine,

Løfter dine hender,

Maler hendene med sirlig hånd.

Jeg rekker deg mine hender,

Og gjenkjenner din varme,

Favner deg,

Holder deg som et barn.

Jeg flyr til deg,

Vender mine øyne imot deg,

Og ser at du er som et lys,

En vennlig hånd

Som åpner seg som en blomst

Og favner tilbake.

Mitt hjerte ser dine hender

Og smelter i tårer.

Du er kjærlighet.

Mine ord strekker ikke til.

Dine hender er myke som fløyel.

Jeg kysser din panne.

Du er min.

ORD

Jeg ser et ord,

Holder det i mine hender,

Løfter ordet frem

Til den store dagen.

Ifører meg krage og slips

Og leser ordet som beveger,

Som setter hjerter i brann

Og smelter is.

  

Blomst i ørkenland-Ill.