 |
| Terland Klopp-Ill. |
Del 2.
LAUV
Alt
vi ser, visner bort.
Men
de forgjengelige ting
Har
fortrinn i evigheten.
Fattighus
blir slott,
Tiggere
blir rike.
Det
er tid å reise oss,
Kjenne
varmen fra oven,
Fra
tusen himmellys.
Lauvet
gjødsler marken.
Og
døde står opp.
Fødsler
gir fremtid og håp.
Rikdom
følger i våre spor
Graset
gror på bøen.
JEG
ER
Jeg
lovpriser sangen. Jeg er
Med
ånd, sjel og legeme.
Jeg
synger om mitt eget liv
Og
tilhører 50-tallet.
Det
forrige århundre krevde sitt.
Vinteren
var lang,
Kulden
et tungt åk.
Jeg
innbyr mine nære venner
Til
en times underholdning.
Les
ordene gjennom stormfulle høyder,
Til
fedrenes paradis.
Jeg
forteller om min oppvekst,
De
tusen fallgruver og veikryss
Frem
mot målet.
Jeg
er ingen gammel mann,
Men
har høstet erfaringer
Som
bygger en solid plattform,
En
rampe for en himmelstormer.
Jeg
lovpriser huset, og fjellet
Som
bærer oss alle.
Jeg
holder ikke livet for narr,
Men
ser fremover
Som
et nyfødt barn.
VEIEN
Jeg
vet det er mange veier
Som
fører til målet.
Om
vi lever i havgapet,
På den
ytterste øy,
Eller
innerst i en fjord,
På
fjellet eller på vidda, -
Alle
har en vei å gå.
Hele
livet går vi på denne veien,
Som
har mange svinger
Og
mange kryss.
Vi
må hele tiden velge retning og mål.
Alt
ligger foran.
Det
som er bak, er historie.
Vi
må slepe båten med oss,
Så
vi kan komme frem i tide.
BARE
EN
Bare
en har dødd for alle,
Bare
solen gir oss håp.
Bare
en kan redde verden,
Og
alle er i samme båt.
Bare
en har skapt. Vi lever.
Bare
en er frelser vår.
Måne,
sol, og tusen stjerner,
Lys
vår vei med himmelbål.
Bare
en er kraft og ånd.
Døve
hører, lamme ser.
Bare
en kan gi svar på gåten,
Om
vårt liv og reisen her.
SORG
Ta
bort sorgen,
Ta
bort sykdom, død og krig.
Gi
oss vennlighet og mildhet.
Sy
blomsterklær til dine barn,
Så
vi kan se din vei
Og
følge dine spor til evig tid.
La
ikke sorgen tynge oss ned,
Så
vi ikke ser din himmel.
La
visdommen åpne våre øyne i dag,
Så
vi kan lære av ordet
Og
følge de evige stier.
JORDEN
ROPER
Jorden
roper til vår sjel,
Jorden
roper fra fjellet
Til
sin hop av mennesker,
At
krigen må opphøre,
At
timen er nær.
Porten
blir stengt.
Jorden
tar ikke imot mer vanære.
Den
skal renses til en ny vår.
Jorden
roper til hjertene:
Hold
hytten varm
Så
vi kan møtes snart
Ved
brønnen.
MUSIKK
Alle
dager er levende
Fra begynnelsen.
All
naturen spiller fiolin.
Det
er strenger i luften
Som
får meg til å fryse.
Mitt
innerste rom
Blir
fylt av fred.
Musikken
beveger hele jorden.
Jeg
er målløs
I
kraften av naturens mektige spill.
Det
er som en ånd
Farer
inn i min sjel,
Det
er som forvandlingens time er kommet,
Og
jeg skal få fred.
KJÆRLIGHETEN
SKAPER
Kjærligheten
henger sammen
Med
ordet om korset,
Og
vokser i styrke fra dag til dag.
Kjærligheten
søker et rom
I
ditt og mitt hjerte,
Så
vi kan bli fylt av lys,
Så
alle kan se.
Kjærligheten
er fjellet
Vi
bygger våre liv på,
Kjærligheten
er kornet
Som
modnes
Og
gir hundre foll.
Hvert
menneske er et bilde
Av
Guds ansikt.
I
Betlehem ble kongen født
Til
vår jord
For
å forkynne fred.
NÆRHET
De
kommer nær meg.
Skogen
er nær mitt hjerte.
Bygden
er en del av meg.
Menneskene
kommer imot meg
Som
fuglevinger, som lauv og gras.
Nærheten
utvikles over tid,
Og
blir borte over tid.
Jeg
trasker alene hjem for å hvile.
Snart
er jeg en vissen grein i hagen.
Skogen
vokser. Men alt taper seg
Når
høsten banker på.
Barnet
er en del av oss, fremtiden.
Det
er alt vi kan gi av vårt blod.
Våre
hender er myke.
Ømt
tar vi barnet i favn,
Og
takker for livet.
BÅTEN
Jeg
ror min sjø.
Min
båt er fast og god.
Jeg
ror hele livet, i all slags vær.
Båten
bryter bølger,
Skraper
is
Og
lener seg mot solen.
Tiden
ror i båten,
Og
jeg ror min sjø til jeg sovner
Og
alle lys er slokket.
Når
sjøen tier, er det forbi
Med
flere utflukter.
Da
må jeg dra båten i land
Og
vente
Til
himmelen skriver
Navnet
mitt.
JEG
TROR
Jeg
tror jeg skal overleve.
Sykdommen
skal ikke binde meg,
Døden
skal ikke skille meg
Fra
alle mine.
Jeg
tror jeg skal se en ny dag,
Kjenne
sol og varme,
Nærhet
og erobring.
Jeg
tror på et nytt liv.
Jeg
tror min høyre arm skal løfte seg,
At
mine bein skal bli lette,
At
jeg skal kunne gå på fjellet,
Der
jeg gikk som barn.
Jeg
tror på en fornyelse i kropp og sjel,
At
jeg holder meg ung og frisk
Til
alle dagene er talte,
Og
frukten er moden for høst.
ELSKER
Jeg
elsker den som elsker meg,
Som
kommer med et smil,
En
hånd til møte.
Jeg
elsker kroppen,
Elsker
å kunne vandre fritt
Og
kjenne sol og vind.
Jeg
elsker å skrive dikt
Om
livet mellom høye fjell.
Jeg
elsker lyset.
Jeg
elsker engler, blide fjes
Og
ord fra dype brønner.
Å
elske er en stil, en smak,
Et
levesett som gjør meg glad.
Det
sprenger alle grenser.
Jeg
elsker livet.
 |
| Landskap-Ill. |
No comments:
Post a Comment