 |
| K.Herredsvela-ill. |
Kp.5
VERDEN
Verden
er fylt av tårer,
Aviser
og tårer.
Og
mennesker famler i gatene
Og
taler i fart, overfladisk,
Og
haster videre
Med
bremmete hatter og kaps
Som
blåser i vinden.
Menneskene
serverer
Og
planter blomster i hagen.
De
reiser med tog og fly
Og
kjenner knapt naboen,
Som
strever med bleier
Og
omgangssyke.
Verden
er fylt av lidelser.
Bilder
i avisen vitner om det.
Og
tv kommer for fullt
Som
en ny innretning i hjemmet.
Bilene
drar til og fra,
Og
butikkene holder åpent lenger
For
å tjene mer.
HER
Lyset
er her.
Det
lyser fra en full måne.
Verandaen
er ferdig.
Utsiktene
for en bra høst.
Jeg
har fått jobb som slåttekar
På
Undheim.
Her
var Arne Garborg.
Jeg
ser Knudaheiå der oppe
Som
et fyrtårn.
Der
ble Veslemøy til en legende.
Stjernene
gav henne rom
Over
hele landet.
Her
i lyngheimen dyrkes
For
neste generasjon.
Livet
går videre med ny kraft
Og
nye maskiner.
Hus
bygges,
Og
himmelsigden lyser
Mot
en ny vår på Jæren.
SKRIVER
Jeg
skriver ingenting.
Ordene
skriver meg.
Mitt
liv er skrevet opp og ned.
Skriften
på veggen er synlig,
Og
det står i bøker.
Mitt
liv lever som en skygge,
En
pust i korridoren,
På
veien til byen eller fjellet.
Jeg
er med på lasset
Som
ord som lyser
Ut
fra mørket.
Jeg
skriver ingenting,
Men
har en lyslengsel.
Jeg
søker kilden, ordene,
Som
tar meg med over alt.
Jeg
reiser som en hjemløs,
Speider
håpefullt en nedlagte gård
I
utmarken.
Her
levde en familie.
De
flyttet til Amerika,
Og
kom aldri igjen.
Jeg
skriver for døve.
Jeg
skriver med uttørket penn.
Ingenting
kommer for dagen.
Det
er ordene som seiler
Og
gir meg luft.
Jeg
flyr på sterke vinger
Gjennom
natt og dag
Til
en fredelig plett.
Her
vil jeg hvile ut.
Jeg
skriver ingenting,
Og
det er stjerneklart.
Jeg
har et ansikt som lyser i verden
Og
søker en plattform.
Jeg
vil høyere opp en dag
For
å komme tilbake med visdom
Til
å tale ordet
Som
lever og skaper liv.
Av
jord er jeg blitt til,
Av
jord skal jeg gjenoppstå.
Det
er inngangen og utgangen.
Og mellomspillet
ligger i våre hender.
SANG
Jeg
vil synge om en sanger,
Synge
om hestehov og løvetann.
De
kommer først om våren
Mellom
harde steiner
Og
snøklokker.
Og
hvitveisen kommer frem
Som
små lys i verden.
De
kjenner på temperaturen
Og
gir oss et tegn av vår.
Aldri
er himmelen så blå
Som
i de varme sommernetter.
Og
livet yrer på jorden,
Og
ekko av navnet roper i fjellet,
Så
vi kan se ditt ansikt.
BÅL
De
tenner et bål i natten.
Himmelens
bål skal lyse til evig tid.
De
hvisker om liv i det fjerne,
Men
ingen som har steget opp,
Har
steget ned.
Bålet
brenner for alle.
Det
lyder en stemme i natten.
Og
bålet brenner svakt,
Som
om den har mistet sin glød.
Snart
kommer regn og tåke,
Så
kommer is og snø.
Da
skjuler himmelens bål seg
Bak
tykke skyer -
Til
tidens kvern har malt,
Og
bildet er ferdig innrammet
Med
gull. |
| Vårt daglige brød-ill. |
No comments:
Post a Comment