 |
| K.Herredsvela-ill. |
Kp.4
HAGEN
MIN
Min
hage har mange epletrær
Som
blomstrer om våren,
Og
gir rikelig frukt.
Jeg
gråter av pæretrærne,
Som
far måtte sage ned.
De
var for farlige å klatre i.
Men
plommetrær gir fin blomstring,
Og
hagen er rik på bær.
Alt
er en Edens hage.
Her
bor jeg, og klatrer
Til
jeg ikke orker mer.
Da
hviler jeg i skyggen
Til
steingarden.
TO
Det
er to
Som
elsker hverandre,
Og
har blitt enige om å treffes
Ved et
bestemt hushjørne.
De
har et mål å møtes ofte,
Men
det blir bare med lengsel
De
to ble kjærester på avstand,
Og
lukket alle dører
For
byens larm.
De
reiste fra hverandre
Etter
skole og eksamensfeber,
Og
ble aldri et virkelig par.
Men
begge drømmer
Om å
være to.
Veiene
gikk fra hverandre,
Og
ingen kom tilbake
Etter
ferien.
Begge
lever nå alene,
I
fred og ro.
ALT
Alt
jeg samlet av minner,
Ble
lagt i grus.
Frimerkene
fløy,
Og
dikt ble brent på bålet.
Alt
jeg levde
Var
en tilbakelagt reise.
Tiden
hadde snudd opp ned
Og
hvisket i gamle spor.
Alt
jeg ville, var å skrive
Ordene
frem i lyset.
Jeg
ville dele brødet
Og
se himmel på jord.
Alt
jeg samler er en byrde.
Tiden
tørker støv.
Ordene
skal være gylne
Som
modent korn,
Så
menneskene kan spise seg mette.
Da takker
jeg for livet
Med
åpen dør.
ORDENE
Det
er ikke jeg som bestemmer ordene.
De
kommer som knopper
Og
bestemmer selv blomstring og tid.
Ordene
er som luft.
Vi
trenger ordene for å leve.
Verden
er tettpakket med ord
Som
flommer i alle elver,
Og
breier seg ut i havet
Som
bølger og vind.
Jeg
kan ikke bestemme alt.
Jordene
er skapt av ordet som forvandler
Og
gjør menneskene unike
I en
verden full av skygge og myr.
LIKEGYLDIG
Vi
kan ikke være likegyldige
Til
den rasende farten på motorveien,
Til
trikkeskinnene, og spor nummer en
Til
månen, til mars
Eller
en annen planet som svever
Og
skaper balanse i rommet.
Vi
må være med i diskusjonen
Om
kollektivtrafikken,
Og
toget fra nord til sør
Som
binder oss sammen til ett folk,
En
nasjon med samme språk,
Med
tusen dialekter.
Vi
kan ikke være likegyldige til maten vi spiser,
Til
produksjonen,
Om
den skal skje i Norge eller USA.
Vi
må tenke langsiktig, og ikke ta alt for gitt.
En
dag kan hungersnøden ramme oss.
Tiden
vil vise om vi handler for sent
Til
å redde våre kornåkrer og melkeprodusenter.
Dyrtid,
rasjonering og katastrofe
Kan
ramme selv den rike.
FØLGE
DEG
Jeg
vil følge deg hver dag.
Om
det så var til Nordpolen,
Vil
jeg følge deg.
Du
er den eneste jeg vil ha.
Deg
vil jeg elske hele livet
Til døden
skiller oss ad.
Jeg
vil følge deg i mørket
Og i
lyset,
Kjempe
for vår rett til å leve
Midt
i strømmen av massen
Som
hoper seg opp i byen
For
å finne jobb og luksus.
Jeg
vil følge deg som min eneste,
Og
holde deg i hånden
Gjennom
tykt og tynt –
Til huset
er ferdig,
Og
vi kan slappe av
Med
barn og barnebarn.
Jeg
vil følge deg til slekten i Amerika,
Og
lete etter spor på veien
Fra
Karasjok til Lista,
Fra
grensetraktene til de ytterste skjær.
Og
vi skal være ett
Til
hanen galer for tredje gang.
BARNDOM
Jeg
hørte fly på 50-tallet,
Spiste
brisling på 60-tallet,
Og
hentet blåbær for salg på torget
Til
det ble mørkt.
Jeg
rodde til Usken og Kalven,
Og
var stor med egen båt.
En
geit kan sloss mot bølger
Og
pløye dypt.
Nå
er alt et gammelt minne.
Geita
ble brent på bål.
Jeg
drømte om å reise ut en dag
Og
finne meg en havn
Med
blomstrende epletrær
Og
kjærlighet, -
Før
jeg gikk i land som gammel fisker.
Det
ble med drømmen. |
| Blomstring-ill. |
No comments:
Post a Comment